Her finner du et utvalg artikler som inneholder mye informasjon om Orientalsk Dans og sine stilarter.
Tribal
Tribaldans betyr stammedans og er en kulturhistorisk sigøynerdans med røtter i de opprinnelige folkloriske trinn og rytmer fra Mellom-Østen, India, Europa og de Arabiske land.
Når man ser på tribal får man følelsen av at dette er den opprinnelige dansen, selve urdansen, men tribal vokste frem som danseform i California i 70-årene.
Shaaby betyr folkelig på arabisk. Shaabi er moderne egyptisk popmusikk, gjerne med innslag av latinamerikanske rytmer, og refererer til dansen på gatene i Kairo.
Bevegelsene er i utgangspunktet de samme som i oriental/kabaret, men de utføres på en råere, tyngre, mer jordnær og vulgær måte. Stilen er ganske flørtende, glad, leken, noe frekk og humoristisk. Det danses i det man tilfeldigvis har på seg.
Meleya Leff blir også kalt Iskaderani, Eskanderani eller Skanderani. Meleya betyr tørkle og Leff betyr å pakke seg inn. Meleya var opprinnelig et ytterplagg i svart ull som ble brukt i hele Egypt i tidligere tider. Det er nå sjelden å se lenger.
Dansen er oppfunnet i Alexandria i 1920-årene, men som med mange andre dansestiler var det Mahmoud Reda som gjorde den kjent på scenen. Den danses i ulike utgaver i Alexandria og Cairo (som baladi). Dansen i Alexandria er frekkere, kjolene kortere og flørten mer direkte, og man bruker tyggegummi. På vestlige scener danses dansen kun av kvinner, men opprinnelig var også menn med i dansen. Kvinnene prøver å tiltrekke seg mennenes oppmerksomhet.
Khaleegy, Khaleeji, Khaliji eller Raqs Al Nasha'ar er en dansestil fra området rundt den Persiske Gulf (Saudi Arabia, Kuwait, Bahrain, Qatar, Forente Arabiske Emirater og Oman). Her i Skandinavia kalles den gjerne hårdans.
Dansen er en tradisjonell sosial dans som utføres på kvinnefester og i bryllup. Saudiaraberne kaller dansen Raqs Khaliji som betyr ”dans fra Gulfen”. I Quatar kalles den Rags Khaliji, og i Kuwait kalles den Samri (Saumri) som refererer til dansens rytme. I De Forente Arabiske Emirater kalles dansen Na’ashat som refererer til kvinnens bevegelser når hun svinger håret til rytmen.
Ghawazee er en egyptisk folkedans som stammer fra de egyptiske sigøynerne, kalt Ghawazee (ghaziya i entall). Ghawazee-stammen kom til Egypt en gang på 1600-tallet og antas å opprinnelig være indiske sigøynere.
Dansestilen ble tidligere sett på som vulgær og uakseptabel, og i 1834 ble folket bannlyst fra Kairo og bosatte seg i søndre Egypt (bannlysningen gjaldt forøvrig alle kvinnelige dansere, også de vel ansette Awalims).
Betegnelsen ”Bollywood” er en kombinasjon av ordene Bombay (Mumbai) og Hollywood, og er en sjangerbetegnelse på film, musikk og dans som produseres i Mumbai.
Filmbyen produserer hundrevis av filmer årlig. Filmene inneholder mye musikk og dans, inspirert av klassisk indisk dans, tradisjonell indisk dans, orientalsk dans og vestlige influenser.
Oversettelse av en artikkel av Ashraf Hassan (http://www.orientaldancer.net/guest-stories/saidi-dance.shtml)
Saidi Dansen kommer fra Øvre Egypt, fra området mellom Gizeh og Edfu. Saidifolket er farmere i området. Saididansen er vanligvis livlig, energisk og jordnær, og danses med en eller to stokker, opprinnelig av bambus. Det er to typer Saididans: Raks Assaya og Raks Tahtib.
Ordet Tahtib betyr å danse med kjepp og er opprinnelig en konflikt mellom menn som viser sin styrke. Tahtib er den eldste overlevende form for kampsport, og er et produkt fra faraonisk tid. Faraoene fikk malt denne typen dans på sine tempel og deres soldater lærte det. På den tiden ble tahtib betraktet som våpentrening, og oppvisninger i kunsten ble gitt for faraoene.
Baladi har sterke røtter i den gamle egyptiske folkemusikken, og er kjent som Cairos blues. Baladi betyr folkelig, eller fra landet, og uttrykker lidenskap og glede så vel som vemod, lengsel og dyp sorg.